Downunder

Nå har jeg hatt en uke fri, som har vært helt fantastisk! Trengte å lade opp batteriene til en siste innspurt før semester slutt!
Hadde i utgangsunktet planer om å få gjort litt skolearbeid denne uken, men det gikk ikke helt etter planen. Hehe, det var litt for godt med fri. Men tror det trengtes.
I og med Ida og Anna var på reisefot bodde jeg noen dager hos Cecilie. Det var helt supert! Vi fikk virkelig slappet av og bare kost oss.
Mandag ble vi tatt med på dagstur med noen australske jeg ble kjent med første uken her nede. Dette var alt planlagt for over en måned siden, men jeg visste ikke helt hva jeg hadde sagt ja til. Det skulle visst være en overraskelse.
Spente som vi var ble vi hentet mandags morgen. Vi var totalt 8 stk, 7 jenter og 1 gutt! Ut på tur aldri sur!

Det bar av sted, og jeg og Cecilie visste ikke hva vi hadde i vente, så da vi endte opp langt uti ingemannsland, ante vi vel at vi kanskje hadde kjørt oss vill men var ikke helt sikre. Det viste seg at GPS’en hadde feilberegnet og tatt oss ut på en landevei som egentlig var en blindvei. Det skjedde gang på gang før vi faktisk klarte å finne veien, men da fikk jeg sett litt av “the countryside” av Australia også.

Etter noen timer med kjøring i riktig retning nærmet vi oss målet; O’Reilly’s, Lamington Nationalpark. Veien opp var smal og svingete, enkelte partier var det så tilgrodd med skog at en nesten følte en var i en tunnel.
Vel fremme var første målet: Bird feeding. Jentene hadde ikke mindre enn en 2 kilo’s pose med fuglefrø med seg. Vi tok hver vår håndfull før vi entrét “mateområdet” og før vi visste ordet av det hadde vi fugler i de flotteste fargene på hodet, skulderen, armene og overalt! Det var neten litt skummelt, men ble fort vant til det.
Det viste seg at vi egentlig måtte kjøpe egen fuglemat der, og matingen var kun mellom bestemte tidspunkt. Det var en morsom opplevelse, på tross av at en av fuglene såg sin anledning å gjøre fra seg i samme slengen som den spiste fra hånden min.

Neste aktivitet var “treetop walking”. På veien var det et stort tre som var hult inni, det gikk an å klatre på innsiden. Jeg prøvde da ikke dette, og det anbefalest ikke for folk med klautrofobi.

Så kom neste utfordring for de med høydeskrekk. Vi gikk på hengebro oppe langs tretoppene, og det ble høyere og høyere over bakken etterhvert som vi gikk.
Vi kom så til et stoppested med et tre som de gikk an å klatre opp i stige til 2 ulike “utsiktsplatåer”. De høyeste var skiltet som 30 meter over bakken. Jeg var fast bestemt på at det skulle ihvertfall ikke jeg som svimler bare jeg står i en gardintrapp, men av en eller annen grunn klarte hun ene å overtale meg til å prøve. Og det gikk overraskende bra! Eneste grunnen var nok at det var så mye trær og greiner at jeg ikke helt såg hvor høyt det var.

Så skulle vi prøve å finne fossefall, vi gikk etter noe vi trodde var lyden, men fant det ikke.
” alt=”På jakt etter fossefall” />

Så da gikk vi og spite lunsj istedet. Planen var å dra til et nytt sted for å finne fossefall, men i og med vi hadde brukt rundt 3 timer lengre enn beregnet på å kjøre oss vill, og solen snart gikk ned ble det bestemt å sette snuten mot Gold Coast istedet.
Da var det tid for middag i Surfers Paradise og deretter dessert på Max Brenner.
Verken jeg eller Cecilie hadde hørt om Max Brenner før, men det var visstnok et veldig populært sted, hvor stikkordet er sjokolade! Cafeén hadde også en egen butikk med sjokolade i flere utgaver.
For sjokoladeelskere var det virkelig plassen for dessert! Jeg og Cecilie prøvde oss på belgiske vafler med smeltet sjokolade, og jordbær og is, (mmmm, kan absolutt anbefalest!)

Andre alternativer var sjokolade souflé, eller sjokolade fondue.

men ikke bare i spiselige varianter, selvfølgelig også drikkelig! Valgene og fristelsene var mange, godt vi hadde spist middag først!

Mette og fornøyde og nokså trette var det tid for å vende hjemover. Da hadde vi vært på farten i over 12 timer, en skikkelig dagstur. Vi ble kjørt hjem helt til døren, og var enige om at dette hadde vært en skikkelig vellykket og opplevlsesrik dag. Det var en skikkelig herlig gjeng å være på tur med. Håper på flere av de i fremtiden.

Resten av uken har egentlig bare gått med til å nyte dagene og det å ha fri. Vært litt rundt i byen, slappet av ved bassenget her og vært en tur på stranden. Cecilie fikk besøk av familien torsdag så da flyttet jeg hjem igjen. Fredag ble jeg invitert til BBQ hos Jess, den aller første jeg ble kjent med her nede. Jeg hadde med meg Øyvind og Bastian fra Norge, så vi var 3 nordmenn og resten med nasjonaliteter, alt fra Hong Kong, Singapore til Italia.

Ellers er det nå blitt søndags kveld her i Brisbane, med andre ord slutten på “ferien”. Rommet jeg bor på er for tiden ute for salg, så har fått advarsel om muligens hyppige visninger fremover, men jeg får varsel minst 24 timer før. Den første er imorgen, men da er jeg på skolen likevel. Jeg skal jo kun bo her ut denne måneden, så det bør gå greit. For de som ikke vet det, jeg har nå endret hjemreisedato, kommer hjem endel tidligere enn planlagt: Går alt etter planen lander jeg på Sola, torsdag 12. November, så plutselig er jeg hjemme!
Men før det venter noen uker med hard jobbing på skolen, så best jeg får meg litt søvn så jeg er opplagt til starten i morgen!

Hei så lenge!